Til Ingrid fra Ingrid

Nedtellingen har startet. Det kjøpefrie året nærmer seg med stormskritt og forberedelsene er i gang! 42 dager igjen til impulskjøp av klær, sko og glorete øredobber er en saga blott, og jeg skal frigjøres fra «materialismens jerngrep». Etter å ha definert meg selv som en rimelig shoppe-uavhengig person, har jeg vært skråsikker på at stopshop-prosjektet bare vil bli såååå lett å gjennomføre. Det har faktisk gitt meg en en sterk følelse av frihet og uavhengighet! En følelse av lettelse for at jeg skal slippe å bruke tid og penger på ting jeg strengt tatt ikke trenger. En følelse av å bidra til en mer ansvarlig forbrukerkultur. En følelse av å ta ungdommens idealisme tilbake. Men vil det bli så enkelt som jeg tror? Eller er jeg mer
forfengelig og opptatt av å ta meg ut enn jeg innbiller meg? Jeg innser at dette blir mer enn en øvelse i viljestyrke fra å avstå og shoppe. Dette blir også en test av egen selvinnsikt.

I likhet med Ragnhild, skal jeg sette en ny stopshopper til verden til våren (hurra!). Dette gir en ekstra utfordring på stopshopper-siden. På den ene siden er svangerskap en relativt enkel periode å stoppe å shoppe. Med en kropp som utvikler seg i retning hvalross, er det absolutt ikke tiden for å gjøre de store investeringene i dyre dongeribukser og innsvingete kåper. Et par gravide-bukser, noen romslige singletter og et par cardigans holder i månedsvis. Og skulle det knipe, er det alltids noen store t-skjorter man kan sniklåne av kjæresten.

Men så kommer tiden etter svangerskapet. Den fantastiske tiden – og den vanskelige tiden (har en fra før nemlig…). Kroppen er ikke lenger ditt tempel. Det er bare et hus du tilfeldigvis eier, men som du plutselig ikke kjenner deg igjen i. Noen har overtatt bruksretten. Og hvem er du egentlig lille venn, som ligger der og smatter på min pupp? Ukene går, og sakte men sikkert ser du lyset gjennom ammetåka. Tiden er moden for å komme seg ut. Kanskje til og med dra på fest! Det er da det kritiske punktet inntreffer. Hva i all verden skal jeg ha på meg???? Jeg har ingen garanti for at de gamle klærne passer, og lysten til å freshe seg skikkelig opp med noe nytt vil aldri bli sterkere. Det er i slike stunder man virkelig føler at man fortjener noe. Fortjener en gave for å ha gått gjennom et langt svangerskap. Fortjener en gave for å ha vært gjennom en strabasiøs fødsel. Fortjener en gave for at man setter seg selv fullstendig til side for det lille barnet.

Da kjære venner, kommer jeg til å slite. I et forsøk på å lure meg selv har jeg derfor pakket inn favorittbuksene mine i gavepapir som jeg skal gjemme i boden. Kanskje glemmer jeg at buksene allerede er godt brukt i rusen av at jeg forhåpentligvis er tilbake i str 27? Man kan ihvertfall håpe 🙂
Bilde
På kortet skal det stå: «Til Ingrid fra Ingrid. Du ser virkelig smashing ut! Hvem skulle tro at du hadde født for bare to måneder siden? Lykke til videre i det kjøpefrie året. Jeg heier på deg!»

 

Reklamer

6 tanker på “Til Ingrid fra Ingrid

    • Takk for det, Line! Du kommer til å skjønne hva jeg mener når den tid kommer 🙂 Gratulerer med graviditeten selv! Jeg får ta turen over til Volda når permisjonstiden kommer så kan vi ta en trilletur i den friske Sunnmørs-lufta!

  1. Tilbaketråkk: Jeg fant, jeg fant |

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: